Hva kan jeg gjøre for å hjelpe?
Vil det virke påtrengende at jeg tar
kontakt?
Familien trenger vel å få litt fred nå?
Hvem skal jeg henvende
meg til,
den som er syk eller den
pårørende?
Det er mye usikkerhet å forholde seg
til når en du kjenner får kreft.
Dilemmaet mellom ønsket om å hjelpe og
frykten for å virke påtrengende får
mange til å vegre seg for å ta kontakt.
Denne måten å vise hensyn på, kan bli
oppfattet som å svikte – at vennene
trekker seg unna situasjonen, at de er
redde eller ikke bryr seg.
SLIK KAN DU BIDRA;
Det beste du kan gjøre er å vise at du
bryr deg.
Ta kontakt, og stol på at den
som er syk kan sette grenser for hva
og hvor mye han eller hun vil svare på.
Behovet for å dele vil ofte gå i bølger,
hvor den syke noen ganger ønsker å
snakke om situasjonen, andre ganger
ikke. Ha respekt for dette, men også
mot til å spørre igjen på et senere
tidspunkt.
For pasienter og pårørende er det godt
å vite at de har andre rundt seg de kan
stole på og som er rede til å hjelpe.
Likevel kan det være vanskelig å vite
hva du skal si og hvordan.
Utsagn som:
”Det går nok bra, legene er så
flinke i dag”
eller
”Du ser jo så godt ut”
kan oppleves som en bagatellisering
av det den syke forteller og skape
avstand.
Ikke gi råd med mindre du
blir bedt om det.
Den beste støtten er
når du er åpen for det som kommer,
med utgangspunkt i det den andre har
på hjertet.
Hjelp og omsorg behøver ikke vises
gjennom konkrete handlinger.
Bare det å være tilstede og lytte kan være
til stor hjelp.
Det kan gi den andre klarhet og bidra til å finne egne løsninger.
Åpne spørsmål inviterer til å dele
og gir samtidig mulighet for å velge
om en vil svare.
Eksempler på åpne
spørsmål kan være:
”Hva vil du jeg skal gjøre for deg nå?”
eller
”Hvordan har du det?”.
Pårørende trenger også å bli sett, vist
forståelse og få avlastning.
Deres og den sykes behov er ofte forskjellige
og har ulike uttrykk.
Er du i tvil om hva som er til hjelp, spør.
Konkrete forslag til ting du kan bidra
med er bedre enn runde formuleringer
som
“Bare si ifra hvis det er noe jeg
kan gjøre”.
Det er ikke lett å be om
hjelp – langt mindre vite hva man kan
be om.
Meget bra formulert! Jeg har kreftsykt barn jeg og, og kunne ikke sagt det bedre. Varme tanker til deg og jenta di
SvarSlettTænke på dåk Lolita og sende dåk gode tanka!!
SvarSlettKlem fra Christin
Så kjekk informasjon! Det er ikke alltid lett å vite hvordan man skal formulere seg nei, så dette var lurt :)
SvarSlettDere er i våre tanker <3 Store klemmer til dere alle sammen <3<3<3<3
Sterkt innlegg, og kloke, sanne ord! Sender dere varme, gode tanker..Nydelig blogg som jeg vil følge videre:) Fin søndag og klem til deg:)
SvarSlettTakk for et kjempefint innlegg som mange av oss kan ta lærdom av. :):)
SvarSlettStor klem
Så godt skrevet!! Det å ha et kreftsykt barn er tungt og vanskelig, og det er ikke lett å be om hjelp, en vet ikke alltid hva en kan be om eller hva en trenger hjelp til.
SvarSlettGode tanker til dere !!
Hilsen en mamma
veldig bra, Lolita <3
SvarSlettsender varme tanker!!!
klem tone
Godt skrevet...!!
SvarSlettKjære Lolita:-)Kjempefint innlægg,som sei de mæste...goe,kloke ord som e go å støtt seig te fer aill iruinnt som vil både bidra,støtt å vårrå der fer dåkk;-)Krysse fingran fer at Idamor snart får så goe verdia at dåkk får kåm heim en tur ijænn<3 Tusn varme klæmma fra Rønnauga<3<3<3
SvarSlettGode, fine og sterke Lolita og Ida (og guttene deres også) Jeg tenker mye på dere, ønsker dere så inderlig alt godt, krysser fingre og tær for at fremtiden skal bli flott, og må innrømme at jeg savner å møte dere i bursdagsselskapene hos Eli. Jeg vil gjerne hjelpe, og har mye tid til å hjelpe også. Om det skulle være noe dere trenger så ikke nøl med å si ifra - du vet hvordan du enkelt kan finne meg.
SvarSlettØnsker dere gode dager!