Bildet mitt
Jeg er en kreativ og positiv dame på 38 år som er litt over gjennomsnittet interesert i interiør :) Mitt hjem er under stadig forandring, her flyttes det om og oppgraderes stadig.... På bloggen min kan du bl.a. følge mine små "interiørprosjekt" :) ................................................................................................................................................................................. 21/3-11 FIKK VÅR ELSKEDE DATTER DIAGNOSEN ALL (akutt lymfatisk leukemi). Jeg vil bruke denne bloggen for å oppdatere familie, venner og, ellers andre intereserte, om hvordan det går med oss. ( CARPE DIEM )

fredag 9. september 2011

Litt info om Ida`s diagnose;ALL

Akutt lymfatisk leukemi (ALL) er en form for blodkreft hvor en bestemt type hvite blodlegemer, såkalte lymfocytter, formerer seg uhemmet. 
Kroppen mister kontrollen over disse umodne lymfocyttene. De øker i antall og fortrenger andre celler i beinmarg og blod. Dermed reduseres antallet av de tre celletypene
  • røde blodlegemer
  • normale hvite blodlegemer
  • blodplater
Få røde blodlegemer gjør at du blir blodfattig, du får anemi. Færre normale hvite blodlegemer gjør at du får redusert motstandskraft mot infeksjoner. Færre blodplater gjør at du blør uvanlig lett. 
Det finnes undergrupper av ALL. Disse klassifiseres etter hvilken rolle de forandrede cellene spiller i immunforsvaret.



Hvilke symptomer gir akutt lymfatisk leukemi?


Symptomene utvikles som oftest over en relativt kort periode. Vanlige symptomer er
  • slapphet og tretthet som følge av den lave blodprosenten
  • hyppige infeksjoner fordi antallet normale hvite blodlegemer går ned
  • blødninger i hud og slimhinner skyldes færre blodplater
Andre symptomer kan være uskarpt syn eller dobbeltsyn, utslett, hodepine, kvalme og oppkast (som uttrykk for irritasjon av hjernehinnene). Noen kan også få bein- og leddsmerter.


Hvordan diagnostiseres sykdommen?


Påfallende mye blødninger, f.eks. i huden, blodmangel og hyppige infeksjoner kan gi mistanke om sykdommen. Legeundersøkelsen kan styrke mistanken om en kreftsykdom ved at legen finner:
  • Blek hud (anemi)
  • Hudblødninger
  • Pågående infeksjon
  • Lymfeknutehevelser
  • Stor lever og milt
  • Ømhet ved trykk over bein
Blodprøver kan bekrefte diagnosen. 
Den viktigste prøven er mikroskopi av et blodutstryk. Et blodutstryk lages ved å dryppe ut en dråpe blod på en glassplate. Blodutstryket vil vise en dominans av ensartede og umodne hvite blodlegemer.

Hvordan behandles tilstanden?


Målet med behandlingen er å kunne helbrede sykdommen og forebygge tilbakefall. 
Det skilles mellom ulike faser av behandling: Oppstartsbehandling (induksjonsbehandling), konsolideringsbehandling, vedlikeholdsbehandling. 
Behandlingen må i høy grad tilpasses den enkelte pasient. Forut for terapivalget må legene gjøre en risikovurdering av pasienten for å skreddersy behandlingen.
I første omgang (induksjonsbehandling) er målet å oppnå en fullstendig tilbakegang av sykdommen med normalt blod, normal beinmarg og normal allmenntilstand. 
På fagspråket brukes betegnelsen remisjon på en slik bedring. 
Ca. 98% av alle barn  med akutt lymfatisk leukemioppnår fullstendig remisjon. 
I konsoliderings- og vedlikeholdsfasen er behandlingen mindre intensiv, og målet er å unngå tilbakefall.  
Den samlede varigheten av behandlingen er i mange tilfeller lengre enn 2 år. 

Behandlingen med medisiner er i starten svært intens for å stoppe sykdommen. 
Hvis behandlingen er effektiv og sykdommen går tilbake, gis det forebyggende behandling, bl.a. i form av medisin inn i væsken som omgir hjernen og ryggmargen. Denne behandlingen kan medføre at den syke forbigående blir mentalt forandret.

Å leve med akutt lymfatisk leukemi


De fleste som får akutt lymfatisk leukemi er barn.
 I tillegg til å ramme selvebarnet, vil sykdommen i høyeste grad involvere også foreldre og søsken. Det er av største betydning at søsken og foreldre ikke blir glemt.
 Barnet og omgivelsene vil dessuten måtte leve med frykten for at sykdommen skal blusse opp igjen. 
Faren for dette resulterer i hyppige kontroller, som kan være forstyrrende på barnets sosiale omgang.

( NHI.NO) 

3 kommentarer:

  1. ka bra at du lægg ut info lola;)håpe d går bra me dåkk,ska jobb heile hælga,men ska ta turn så fort som mulig;)hæla ida mor fra tante,onkel å casper å ruby;) <3

    SvarSlett
  2. Hei på dåkk :-)Ikke å spøke med denne sykdommen nei, Håpe alt går greit med Idamor og dåkkresten. Ønske dåkk ei go helg og masse klem fra oss <3<3. Hilsen Iren og co

    SvarSlett
  3. Kjempefint med litt konkret info;)
    Vår lille Kine hadde KML (kronisk myologen leukemi), dette er en type som stort sett kun voksne over 50 år får... Kine var den yngste i Europa som hadde fått denne diagnosen, hun var 3, den yngste før henne var 12.

    Det jeg husker som veldig vanskelig var at det ikke fantes særlig info om barn og denne diagnosen, vi visste ikke så mye fakta...

    Vi ble jo kjent med mange syke barn og deres familer på sykehuset, og alle med ALL som vi hadde kontakt med på den tiden (8 år siden) er friske og raske;)) Tøft mens det står på, er hardt for en liten barnekropp med behandling i over to år, men det er jo GODE prognoser og det er så FINT;))

    Vi følte vi ble tatt veldig godt vare på, både vi som foreldre og Kines storebror, og det blir vi faktisk fortsatt, får være med på masse fint gjennom SKB - der er de KJEMPEFLINKE!!

    Ønsker dere fortsatt GODE dager, håper Ida er i fin form om dagen;)

    Klem Line

    SvarSlett