Bildet mitt
Jeg er en kreativ og positiv dame på 38 år som er litt over gjennomsnittet interesert i interiør :) Mitt hjem er under stadig forandring, her flyttes det om og oppgraderes stadig.... På bloggen min kan du bl.a. følge mine små "interiørprosjekt" :) ................................................................................................................................................................................. 21/3-11 FIKK VÅR ELSKEDE DATTER DIAGNOSEN ALL (akutt lymfatisk leukemi). Jeg vil bruke denne bloggen for å oppdatere familie, venner og, ellers andre intereserte, om hvordan det går med oss. ( CARPE DIEM )

fredag 30. september 2011

Fredagskveld i heimen ...

Vi nyter hjemmedagene !!!

Nå er det fredagskos med tente lys ,
og snart god mat :)

Kveldens meny :

Nachos m/ ost, kjøttdeig, salsa, tzatsiki og 
sist men ikke minst - hjemmelaget guacamole !!! 

Og drikke til maten :
Pepsi max m/ isbiter ;)

Her kommer noen stemningsbilder fra meg : 







 Ute er sommeren på hell, og 
høsten banker på ;) 
Så nå er sommerplantene byttet ut med Erica :)




Ønsker alle mine kjære lesere en riktig 

GOD FREDAGSKVELD <3 


Klemmer fra Lolita :) 

tirsdag 27. september 2011

Soverommet - bilderas

" Man sover alltid best i sin egen seng "
(dansk ordtak ) 

Her kommer noen bilder fra soverommet :















søndag 25. september 2011

En HEL uke hjemme ...


Nå er vi HJEMME <3 
Og om alt går etter " planen " skal 
vi være hjemme en HEL UKE !!!
LYKKE <3 
I løpet av de siste 6 månedene har vi 
vært innlagt på St.Olavs i 121 døgn....
- og foruten disse har vi hatt ca 30 dagsturer til Levanger sykehus.


Hjemmedagene blir som dere kanskje forstår 
DYREBARE for oss ....

Så nå skal vi NYTE en hel uke ,
før det blir innleggelse på St. Olavs 
søndag 2/10.



Ønsker alle sammen en strålende søndag <3 
Varme klemmer fra Lolita <3

lørdag 24. september 2011

6 MÅNEDER ...


På onsdag var det 6 mnd siden vi kom til St. Olavs 
for første gang.....

Det hele startet med at Ida ikke kjente seg helt i form,
( mandag 14. mars -11),
hun hadde litt vondt i hodet, var litt blek og litt slapp.

Ingen feber eller forkjølelse, så Ida ville på skolen :)

Hun var på skolen hele uken, t.o.m. på skitur på skolen torsdag 17.mars !
Men på ettermiddagen denne dagen var hun veldig trøtt
og sliten....

Fredag 18.mars var vi på legevakta, Ida hadde nå endel blåflekker på bena og var fortsatt blek og slapp...

Legen på legevakta undersøkte Ida og tok en del prøver,
vi fikk beskjed om at Ida mest trolig hadde kyssesyke.

Jeg spurte legen om,(og viste han) alle blåflekkene Ida hadde,
- han mente det ikke var noe å bekymre seg over,- de kom nok av "knall og fall" på ski...

Legen kunne fortelle at det var helt nomalt å bli veldig slapp og sliten når man hadde kyssesyke, så vi måtte ikke bekymre oss om Ida sov mye og orket lite en god stund framover.

Vi dro hjem....
Ida ble verre i løpet av helgen, sov nesten hele tiden, dårlig matlyst.....

På søndag ettermiddag dro vi igjen til legevakta...
Jeg hadde nå pakket en bag, følte på meg at noe var galt og ville dra til  Levanger sykehus for grundigere sjekk.

Vi ble innlagt på Levanger sykehus samme kveld.
Der ble det tatt røntgenbilder og blodprøver av Ida, og 
neste morgen, mandag 21 mars, ble vi kjørt i ambulanse til St.Olavs i Trondheim.
Her ble det tatt nye blodprøver, mange....

Tirsdag morgen ble det tatt beinmargsprøve av Ida, og onsdag 23. mars fikk hun diagnosen ALL.
(akutt lymfatisk leukemi)

De første ukene er på ett vis "borte", vi var i sjokk... Fortvilelsen , sorgen og redselen vi følte er umulig å forklare...

Og nå har det altså gått 1/2 år siden livene våre ble snudd opp ned.
Tiden har på ett vis gått raskt, men på ett annet vis - så uendelig sakte....

Det at vi har 2 år igjenn med behandling kan man ikke gå å tenke på , her må man ta en dag av gangen og 
NYTE DAGEN VI HAR !!!


Man opplever heldigvis å få en indre styrke som hjelper oss i gjennom denne krisen. 
DETTE SKAL VI KLARE !!!


Ønsker alle mine lesere en riktig FIN DAG -
og husk : CARPE DIEM <3 

Klemmer fra Lolita <3 


mandag 19. september 2011

Dag 15 i Trondheim...

Ja, nå har vi vært i Trondheim i 15 dager,
og formen til Ida er heldigvis LITT bedre !!! :)

I forrige uke kom feberen, 
så nå er vi godt igang med antibiotikabehandling. 
De nøytrofile er på 0,0 -
dvs at Immunforvaret , og beinmargen er helt slått ut...
Ida må ha daglig "påfyll " av både blod og blodplater .


Vi var i isolat i 3 døgn, da kunne vi ikke forlate rommet, 
men nå er vi heldigvis "sluppet ut " ,
og kan bevege oss litt rundt på avdelingen ;) 

Vi håper at alt snur snart,slik at vi kan få noen dager hjemme før neste cellegiftkur..... <3 

Vil atter en gang takke for alle varmende og oppmuntrende kommentarer - det trenger vi ;)

Mange klemmer fra Lolita <3 






onsdag 14. september 2011

To kopper kaffe...



Når tingene i ditt liv virker nesten uoverkommelige; 
når 24 timer pr. døgn ikke er nok, 
så husk syltetøyglasset og kaffen!

En dansk professor sto foran sine filosofistudenter med noen ting foran seg. 
Da timen begynte, tok han, uten å si et ord, frem et meget stort og tomt syltetøyglass og begynte å fylle det med golfballer. 
Da han hadde gjort det, spurte han klassen om glasset var fullt, og de var enige om at det var det.

Så tok professoren en kasse med småstein fram, og begynte å helle dem ned i glasset. 
Han ristet glasset lett, så småsteinene fordelte seg imellom golfballene. 
Deretter spurte han igjen studentene om glasset var fullt, og det mente klassen at det var.

Deretter tok professoren en kasse med sand fram og begynte å helle den opp i glasset. 
Sanden fylte naturligvis det resterende hulrommet i glasset.
Igjen spurte han om det var fullt. 
Klassen svarte enstemmig ja.

Til slutt tok professoren to kopper kaffe og helte dem begge ned i glasset.
Hulrommet som var mellom sandkornene, 
ble nå effektivt fylt. 
Studentene lo.

"Nåvel", sa professoren, da latteren var stilnet av. 
"Hvis dere nå forestiller dere, at dette glasset representerer deres liv. 
Golfballene er de viktige ting i livet - 
deres familie, kjærester, barn, helse, 
venner og yndlingspasjoner - 
de ting som, selv om alle andre ting gikk tapt, og bare disse tingene var tilbake, likevel ville gjøre deres liv fullkomment.
Småsteinene er de andre tingene, som betyr noe -
 sånn som jobb, hus, bil osv.... 
sanden er alle de andre småting".

Professoren fortsatte: 
"Hvis dere putter sanden ned i glasset først, 
er det ikke plass til verken småsteinene eller golfballene. 
Det samme gjelder i livet. 
Hvis dere bruker all deres energi og tid på de små ubetydelige tingene, 
får dere aldri plass til det som er viktig for dere.

Vær oppmerksom på de ting, 
som er avgjørende for deres lykke. 
Lek med barna. 
Pass på helsen! 
Invitér deres partner på middag. 
Opplev kultur eller sport, ta en runde til på golfbanen eller gjør noe bra for samfunnet.

Det vil alltid være tid til å gjøre huset rent 
og ordne avløpene. 
Ta dere av golfballene først - de ting som virkelig betyr noe. Få styr på det dere vil prioritere - resten er bare sand."

En av studentene rakte hånden i været og spurte hva kaffen representerte.
Professoren smilte: 
"Jeg er glad for at du spør. 
Det er bare for å vise, 
at uansett hvor fullstappet ditt liv synes å være, 
så er det alltid plass til et par kopper kaffe 
sammen med en venn!"


tirsdag 13. september 2011

Vi er fortsatt i Trondheim...

Lørdags kveld var Ida ferdig med 6 dager med høydose cellegiftkur....

Det er virkelig harde og tøffe kurer hun får,
og formen har vært,
og er fortsatt, elendig.... 

Derfor ble det ikke hjemreise som planlagt på søndag,
og vi vet ikke hvor lenge vi må være her denne gangen...


HÅP

Håp er det du trenger for å fortsette videre
Håp er hva som gir livet mening når meningen er borte
Håp er hva som holder deg gående
Håp er tanken om at alt vil forandres til det bedre
Håp er drivkraften



fredag 9. september 2011

Litt info om Ida`s diagnose;ALL

Akutt lymfatisk leukemi (ALL) er en form for blodkreft hvor en bestemt type hvite blodlegemer, såkalte lymfocytter, formerer seg uhemmet. 
Kroppen mister kontrollen over disse umodne lymfocyttene. De øker i antall og fortrenger andre celler i beinmarg og blod. Dermed reduseres antallet av de tre celletypene
  • røde blodlegemer
  • normale hvite blodlegemer
  • blodplater
Få røde blodlegemer gjør at du blir blodfattig, du får anemi. Færre normale hvite blodlegemer gjør at du får redusert motstandskraft mot infeksjoner. Færre blodplater gjør at du blør uvanlig lett. 
Det finnes undergrupper av ALL. Disse klassifiseres etter hvilken rolle de forandrede cellene spiller i immunforsvaret.



Hvilke symptomer gir akutt lymfatisk leukemi?


Symptomene utvikles som oftest over en relativt kort periode. Vanlige symptomer er
  • slapphet og tretthet som følge av den lave blodprosenten
  • hyppige infeksjoner fordi antallet normale hvite blodlegemer går ned
  • blødninger i hud og slimhinner skyldes færre blodplater
Andre symptomer kan være uskarpt syn eller dobbeltsyn, utslett, hodepine, kvalme og oppkast (som uttrykk for irritasjon av hjernehinnene). Noen kan også få bein- og leddsmerter.


Hvordan diagnostiseres sykdommen?


Påfallende mye blødninger, f.eks. i huden, blodmangel og hyppige infeksjoner kan gi mistanke om sykdommen. Legeundersøkelsen kan styrke mistanken om en kreftsykdom ved at legen finner:
  • Blek hud (anemi)
  • Hudblødninger
  • Pågående infeksjon
  • Lymfeknutehevelser
  • Stor lever og milt
  • Ømhet ved trykk over bein
Blodprøver kan bekrefte diagnosen. 
Den viktigste prøven er mikroskopi av et blodutstryk. Et blodutstryk lages ved å dryppe ut en dråpe blod på en glassplate. Blodutstryket vil vise en dominans av ensartede og umodne hvite blodlegemer.

Hvordan behandles tilstanden?


Målet med behandlingen er å kunne helbrede sykdommen og forebygge tilbakefall. 
Det skilles mellom ulike faser av behandling: Oppstartsbehandling (induksjonsbehandling), konsolideringsbehandling, vedlikeholdsbehandling. 
Behandlingen må i høy grad tilpasses den enkelte pasient. Forut for terapivalget må legene gjøre en risikovurdering av pasienten for å skreddersy behandlingen.
I første omgang (induksjonsbehandling) er målet å oppnå en fullstendig tilbakegang av sykdommen med normalt blod, normal beinmarg og normal allmenntilstand. 
På fagspråket brukes betegnelsen remisjon på en slik bedring. 
Ca. 98% av alle barn  med akutt lymfatisk leukemioppnår fullstendig remisjon. 
I konsoliderings- og vedlikeholdsfasen er behandlingen mindre intensiv, og målet er å unngå tilbakefall.  
Den samlede varigheten av behandlingen er i mange tilfeller lengre enn 2 år. 

Behandlingen med medisiner er i starten svært intens for å stoppe sykdommen. 
Hvis behandlingen er effektiv og sykdommen går tilbake, gis det forebyggende behandling, bl.a. i form av medisin inn i væsken som omgir hjernen og ryggmargen. Denne behandlingen kan medføre at den syke forbigående blir mentalt forandret.

Å leve med akutt lymfatisk leukemi


De fleste som får akutt lymfatisk leukemi er barn.
 I tillegg til å ramme selvebarnet, vil sykdommen i høyeste grad involvere også foreldre og søsken. Det er av største betydning at søsken og foreldre ikke blir glemt.
 Barnet og omgivelsene vil dessuten måtte leve med frykten for at sykdommen skal blusse opp igjen. 
Faren for dette resulterer i hyppige kontroller, som kan være forstyrrende på barnets sosiale omgang.

( NHI.NO) 

mandag 5. september 2011

IDA 13 ÅR !!!


Lenge siden forrige innlegg,
- MEN vi fikk faktisk være hjemme i EN HEL UKE !!!
LYKKE ! 

Vi har kosa oss med opppussing,hjemmekos,og sist men ikke minst : bursdagsforbredelser,
for i går ble IDA 13 år <3 

Startet dagen med kake og noen gaver på senga <3



Vi hadde sodd, skjenning og ingefærøl til middag
- Ida`s favoritt :) 

På ettermiddagen ble det selskap med kaker og flere pakker !


En meget vellykket og koselig dag:) 

I mårest ( nærmere bestemt kl 06.30) satte vi kursen mot
St. Olavs i Trondheim .

Så nå er Ida igang med cellegiftkur,-BLOKK B . 

Ha en fin kveld alle sammen :)

Mange varme klemmer fra Lolita <3