Bildet mitt
Jeg er en kreativ og positiv dame på 38 år som er litt over gjennomsnittet interesert i interiør :) Mitt hjem er under stadig forandring, her flyttes det om og oppgraderes stadig.... På bloggen min kan du bl.a. følge mine små "interiørprosjekt" :) ................................................................................................................................................................................. 21/3-11 FIKK VÅR ELSKEDE DATTER DIAGNOSEN ALL (akutt lymfatisk leukemi). Jeg vil bruke denne bloggen for å oppdatere familie, venner og, ellers andre intereserte, om hvordan det går med oss. ( CARPE DIEM )

søndag 16. oktober 2011

Til deg som er en venn...

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe? 
Vil det virke påtrengende at jeg tar 
kontakt? 
Familien trenger vel å få litt fred nå? 
Hvem skal jeg henvende 
meg til, 
den som er syk eller den 
pårørende?




Det er mye usikkerhet å forholde seg 
til når en du kjenner får kreft. 
Dilemmaet mellom ønsket om å hjelpe og 
frykten for å virke påtrengende får 
mange til å vegre seg for å ta kontakt. 
Denne måten å vise hensyn på, kan bli 
oppfattet som å svikte – at vennene 
trekker seg unna situasjonen, at de er 
redde eller ikke bryr seg. 


SLIK KAN DU BIDRA;

Det beste du kan gjøre er å vise at du 
bryr deg. 
Ta kontakt, og stol på at den 
som er syk kan sette grenser for hva 
og hvor mye han eller hun vil svare på. 

Behovet for å dele vil ofte gå i bølger, 
hvor den syke noen ganger ønsker å 
snakke om situasjonen, andre ganger 
ikke. Ha respekt for dette, men også 
mot til å spørre igjen på et senere 
tidspunkt.

For pasienter og pårørende er det godt 
å vite at de har andre rundt seg de kan 
stole på og som er rede til å hjelpe. 


Likevel kan det være vanskelig å vite 
hva du skal si og hvordan. 
Utsagn som: 
”Det går nok bra, legene er så 
flinke i dag” 
eller 
”Du ser jo så godt ut” 
kan oppleves som en bagatellisering 
av det den syke forteller og skape 
avstand. 
Ikke gi råd med mindre du 
blir bedt om det. 
Den beste støtten er 
når du er åpen for det som kommer, 
med utgangspunkt i det den andre har 
på hjertet. 


Hjelp og omsorg behøver ikke vises 
gjennom konkrete handlinger. 
Bare det å være tilstede og lytte kan være 
til stor hjelp. 
Det kan gi den andre klarhet og bidra til å finne egne løsninger. 

Åpne spørsmål inviterer til å dele 
og gir samtidig mulighet for å velge 
om en vil svare. 
Eksempler på åpne 
spørsmål kan være: 
”Hva vil du jeg skal gjøre for deg nå?” 
eller 
”Hvordan har du det?”.


Pårørende trenger også å bli sett, vist 
forståelse og få avlastning. 
Deres og den sykes behov er ofte forskjellige 
og har ulike uttrykk. 
Er du i tvil om hva som er til hjelp, spør.
Konkrete forslag til ting du kan bidra 
med er bedre enn runde formuleringer 
som 
“Bare si ifra hvis det er noe jeg 
kan gjøre”.
Det er ikke lett å be om 
hjelp – langt mindre vite hva man kan 
be om.


11 kommentarer:

  1. Meget bra formulert! Jeg har kreftsykt barn jeg og, og kunne ikke sagt det bedre. Varme tanker til deg og jenta di

    SvarSlett
  2. christin m vekseth16. oktober 2011 kl. 15:49

    Tænke på dåk Lolita og sende dåk gode tanka!!
    Klem fra Christin

    SvarSlett
  3. Så kjekk informasjon! Det er ikke alltid lett å vite hvordan man skal formulere seg nei, så dette var lurt :)

    Dere er i våre tanker <3 Store klemmer til dere alle sammen <3<3<3<3

    SvarSlett
  4. Sterkt innlegg, og kloke, sanne ord! Sender dere varme, gode tanker..Nydelig blogg som jeg vil følge videre:) Fin søndag og klem til deg:)

    SvarSlett
  5. Takk for et kjempefint innlegg som mange av oss kan ta lærdom av. :):)
    Stor klem

    SvarSlett
  6. Så godt skrevet!! Det å ha et kreftsykt barn er tungt og vanskelig, og det er ikke lett å be om hjelp, en vet ikke alltid hva en kan be om eller hva en trenger hjelp til.
    Gode tanker til dere !!
    Hilsen en mamma

    SvarSlett
  7. veldig bra, Lolita <3
    sender varme tanker!!!

    klem tone

    SvarSlett
  8. Det er viktig det du skriver. Jeg bidrar med det jeg kan: Sende gode tanker og energi, samt en klem til dere begge fra Eli:)

    SvarSlett
  9. Kjære Lolita:-)Kjempefint innlægg,som sei de mæste...goe,kloke ord som e go å støtt seig te fer aill iruinnt som vil både bidra,støtt å vårrå der fer dåkk;-)Krysse fingran fer at Idamor snart får så goe verdia at dåkk får kåm heim en tur ijænn<3 Tusn varme klæmma fra Rønnauga<3<3<3

    SvarSlett
  10. Gode, fine og sterke Lolita og Ida (og guttene deres også) Jeg tenker mye på dere, ønsker dere så inderlig alt godt, krysser fingre og tær for at fremtiden skal bli flott, og må innrømme at jeg savner å møte dere i bursdagsselskapene hos Eli. Jeg vil gjerne hjelpe, og har mye tid til å hjelpe også. Om det skulle være noe dere trenger så ikke nøl med å si ifra - du vet hvordan du enkelt kan finne meg.
    Ønsker dere gode dager!

    SvarSlett