Nå er vi " godt " i gang med blokkbehandlingene,
vi er på St. Olavs i Trondheim og får behandling
i 7 dager, og så er det 14 dager hjemme, så 7 dager i Trondheim og 14 dager hjemme... osv.
Slike intervaller skal vi ha i 6-7 mnd, så det blir mange dager og netter på sykehus....
.....det er en hard og tøff behandling,
både fysisk og psykisk,
vår kjære Ida må igjennom....
I mellom " slagene " i Trondheim,
dvs når vi er hjemme,
er vi på Levanger sykehus annen hver dag
for å ta blodprøver.
De harde cellegiftkurene " slår ut " hele kroppen,
og immunforsvaret er nå på 0,0 .
På mandag viste blodprøvene at CRP var litt forhøyet,
og vi ble da innlagt på Levanger for oppstart
av antibiotikakur...
Så nå venter vi bare på at crp og feber skal gå ned,
og at nøytrofile ( immunforsvar) skal gå opp,
slik at vi får reise hjem igjenn <3
Håper , og krysser fingrene, for at vi skal få noen gode dager hjemme før vi skal inn til ny cellegiftbehandling i Trondheim på mandag ... <3
Klemmer fra Lolita <3
Heia:-)Tænke my på dåkk<3 I håpe Idamor får ei fin hælg å at fårmen bli likar:-)1000 varme klæmma fra Rønnaug<3
SvarSlettGo' klæm sendes fra Røros.. <3
SvarSlettHåper deres ønsker slår inn ;) Masse klemmer til dere fra Robert, Anita og Lily Hedvig <3 <3 <3
SvarSlettDet er tøffe dager og måneder..... Tenker stadig mange varme tanker om dere og håper at Ida kommer seg igjennom den tøffe behandlingen og kan starte på livet igjen med sine venner. Hils henne masse fra hele familien Oskar. Varme klemmer :-)
SvarSlettÆ tenke masse på vakre Ida,krysse fingran for at alt går som det ska... hils a masse fra mæ <3
SvarSlettKlem
Hei Lolita :)
SvarSlettDet e vanskelig å sætt sæ inn i situasjonen dåkkers,det kan man vel aldri heilt få te å gjør heiller uten å opplev det sjøl om det skull ramme mine egne onga.Kanksje ein bitte-liten brøkdel kan æ te dels skjønn ettersom pappa va kreftsyk.Men,det e nåkka ainna når det ramme onga.Vi får jo så innmari ondt av dæm bærre dæm slår sæ litt,får et skrubbsår,oppleve dein første kjærlighetsorgen...så kolles takle man det dåkk e igjennom???Trur vi foreldre har ein indre styrke i ein sånn situasjon,man e sterk for ongan sin skyld for man MÅ vårrå det.Behold din indre styrke Lolita,for du har styrke i massevis :)God bedring te skjønne Ida.
Klæm fra Rita
skal ida på avsluttnings-kvelden på skolen og bli-kjent-dagen på egge
SvarSlettEn tenker ikke alltid over hvor heldig man er når ting går sin vante gang... Som for eksempel det og kunne være hjemme når man vil.. og legge planer som man vil... Blir sikkert slik at man setter ekstra pris på slike ting i en slik situasjon:) Takk for alt du deler Lolita! Sender mange varme tanker til dere og deres nyyyydelige datter! Ta ett skritt..og en dag om gangen... Så blir veien til mens man går:) Klemmer
SvarSlettKjære Lolita med fam !
SvarSlettFøler meg maktesløs over det du skriver, og skulle gitt dere gull og grønne skoger for å slippe alt det fæle dere holder på med nå...Tenker på dere OFTE, og sender VARME tanker ! Lurer på om vi kan ta kontakt dersom Ida orker et besøk på St.Olavs .... jentene i huset spør hvordan det går ? Krysser fingre og tær, og håper på bedre dager hjemme for Ida.
Klemmer fra Siv Astrid
Hei kjæreste Lolita og Idavennen. Skjønne at det er tøffe dager for dåkk. Vi sitt her hjem og ønske det var noe vi kunna gjort så Ida har sluppet alt men det er vel ikke stort en kan gjør. Vi krysse fingre og alt vi har og håpe at det går greit så dåkk får noen daga heim. Masse klem og varme tanka fra Iren og co <3<3<3
SvarSlettJeg har en i nærmeste familie som akkurat har gått igjennom det samme, og er akkurat ferdig. Det ser ut til at det har gått bra! Ida er ung og sterk og har alle forutsetninger for å komme seg fortere enn en som er mye eldre. Jeg krysser fingrene for at tiden skal gå fort, og gleder meg til du kan skrive at nå er vi ferdige og alt har gått bra;) Si til Ida at det er mange som tenker på henne, og ber en liten bønn for at hun skal komme styrket ut av denne vanskelige men nødvendige prosessen. Stor klem fra Eli:)
SvarSlettHeisann :) Kom plutserlig over bloggen din. kanskje vi har sett hverandre før. jeg hadde også en sønn med kreft. han er bra nå :) jeg satt i styret i SKB, og vi er med på det meste SKB arrangerer...sisrt Oppdalstur. jeg håper det beste for deg. Og er det noe jeg kan hjelpe deg med så kan du sende meg en mail eller ringe meg. Skal bla møte lederen i Skb på fredagen :)
SvarSlettStoooor klem fra irina