Livet er ikke alltid rettferdig...

 

Sorg og smerte er ulikt fordelt.

 

 

Jeg føler jeg står litt på utsiden,

 

føler meg hjelpeløs mot dette " vi " sloss mot,

 

Jeg prøver å  finne ord som kan trøste.

 

 

Jeg gir alt jeg har av

 

 varme og kjærlighet,

 

gode  tanker og håp...

 

 

 

 

 

 

... IDA ...

Hjemmekos

Fredag var prøvene såpass " bra " 

at vi fikk reise hjem !!!

LYKKE !

Og nå var formen ( og immunforsvaret) til 

Ida så bra at vi reiste til Østersund på 

jentetur fra søndag til tirsdag  :) 

Ida hadde med en venninne og jeg var med 

som sjåfør og handleposebærer,

- for dette var en skikkelig shoppingtur !!! :) 

Vi hadde en kjempefin tur , med god mat , dyrehagebesøk, kabinheistur ( Åre) og som sagt - 

masse shopping :)

Det var masse " REA" over alt - midt i blinken for kjøpeglade

jenter ( og mor) :)

Vi skulle egentlig ha oppstart av kur ( blokk A ) i dag, 

men blodprøvesvar fra tirsdag kveld , 

viser at Ida (beinmargen) er for lav til 

å sette igang ny runde med cellegift...

Så nå er vi i " ventemodus " igjenn ...

Det er selvfølgelig veldig godt å være hjemme,

men å ikke komme igang med den nødvendige 

behandlingen gjør at jeg ikke får helt " roen " i kroppen...

( blokk A har blitt utsatt i snart 3 uker nå...) 

I morgen skal vi ta nye blodprøver i Levanger,

så får vi se hva de viser...

Varme og gode klemmer fra Lolita :)

Vi er fortsatt...

...i Trondheim, på St. Olavs Hospital....

Vi har nå vært her i snart 5 uker, og gleder oss veldig på å komme hjem en tur !!!

 Beinmargen har så smått begynt å " fungere " igjenn, men Ida må fortsatt ha " påfyll " av både blod og blodplater...

Vi skulle egentlig være ferdig med blokk A nå, 

men denne er utsatt p.g.a. at beinmargen

må få komme igang før man kan kjøre den helt i bunnen igjenn....

Oppstart av blokk A er planlagt i midten av neste uke,

og Ida er lovt noen dager hjemme før det blir en ny 

" runde " med behandling . 

Så vi håper ( og håper og håper ) at vi får komme hjem i løpet av helgen , 

slik at vi kan få flest mulig 

GODE dager hjemme før blokk A .

( Vi trenger virkelig å få " laddet batteriene " nå.... ) 

Klemmer fra Lolita <3 

Dagene går...

Nå har vi vært innlagt på St. Olavs i tre uker....

Etter siste cellegiftbehandling ( Blokk C ) har beinmargen vært helt utslått,-  og de nøtrofile ( immunforsvaret) har vært på 0,0 i lang tid nå..... 

P.g.a infeksjonsfare er vi altså innlagt, med antibiotikakur ...

Dagene blir lange og kjedelige -  Idamor er i overraskende fin form etter forholdene !!! :) 

men p.g.a. manglende immunforsvar er det litt begrenset hva vi kan finne på, MEN vi gjør så godt vi kan :)

I går var vi V.I.P. på Lerkendal stadion, og DET var bra greier!

Både mor og datter hadde en super kveld 

( selv om fotballinteressen ikke er helt på topp, var det sååååå kult og oppleve stemningen, og jammen ble jeg ganske så revet med  ! ) 

Når beinmargen begynner å " komme igang " igjenn , og de nøytrofile begynner å stige får vi reise hjem <3 

Så det er bare å vente, og vente , og vente....

Ønsker alle sammen en strålende søndag <3 

Klemmer fra Lolita :)

Ida...

Jeg stryker hånden over ditt myke kinn,
mens jeg tørker en tåre fra øyenkroken min...
Det er  en tåre av sorg eller smerte,
og et bevis på den sterke kjærligheten
i mitt hjerte..

Jeg prøver å forestille meg hvordan
din framtid vil være,
mens jeg ber en stille bønn om at du
får alt du ønsker deg, min kjære..


Du står midt i motgang,
smerte og sorg,
men til slutt vil du finne lykkens borg.

Når stormen uler på sitt verste
og du er trist og lei..
lukk øynene og tenk på at
mamma elsker deg
For uansett hvor i verden du vil være,
skal du vite at mamma er der for deg
min kjære..
For du og jeg har delt samme blod
og ingen kan skille oss,
for vi har sterke bånd vi to.

Fra Mammaen din.. 

En oppdatering...

Nå er vi " godt " i gang med blokkbehandlingene, 

vi er på St. Olavs i Trondheim og får behandling 

i 7 dager, og så er det 14 dager hjemme, så 7 dager i Trondheim og 14 dager hjemme... osv.

Slike intervaller skal vi ha i 6-7 mnd, så det blir mange dager og netter på sykehus....

.....det er en  hard og tøff behandling, 

både fysisk og psykisk,

 vår kjære Ida må igjennom....

I mellom " slagene " i Trondheim, 

dvs når vi er hjemme,

er vi på Levanger sykehus annen hver dag

for å ta blodprøver. 

De harde cellegiftkurene " slår ut " hele kroppen,

og immunforsvaret er nå på 0,0 .

På mandag viste blodprøvene at CRP var litt forhøyet,

og vi ble da innlagt på Levanger for oppstart 

av antibiotikakur...

Så nå venter vi bare på at crp og feber skal gå ned, 

og at nøytrofile ( immunforsvar) skal gå opp,

slik at vi får reise hjem igjenn <3 

Håper , og krysser fingrene, for at vi skal få noen gode dager hjemme før vi skal inn til ny cellegiftbehandling i Trondheim på mandag ... <3 

Klemmer fra Lolita <3 

Inlegg i "Våre barn" (SKB)

" Vi har vært igjennom noe lignende,

kanskje ikke helt likt, men det er ikke så viktig.

Vi kjenner oss igjen.

Vi vet hvor redd du er om natten når du ikke får sove

og vi vet hvor vondt det gjør, langt inni sjelen din.

Vi vet hvordan frykten kjennes og vi har også på en måte vært på fornavn med døden.

Vi har også blitt spurt om hvordan det går

- og vi har som regel svart at ;

" jo da, det går bedre nå ".

Vi kan jo ikke fortelle at jeg i natt klarte å sove en hel time i strekk, eller at hun i dag klarte å gå helt fra sengen til vinduet og tilbake, med hjelp så klart...

Eller at hun i dag har fått så mye blodoverførsel at hun er litt piggere...

Jo, i dagklarte hun å spise en fjerdedel av en is...

Jo, i dag kastet hun opp sonden for sjette gang...

Det er ingen, ingen i hele verden, bortsett fra oss som har vært på innsiden, som vet hvordan det er... "