Enjoy the little things...

FEBER igjenn...

I går kveld fikk Ida feber ( igjenn...) .....

, og det ble startet opp med to nye antibiotikakurer. 

Vi som hadde håpet på stigende immunforsvar,

og hjemtur om ikke lenge, 

må nok bare smøre oss med tålmodighet ( igjenn) ...

(Immunforsvaret ( nøytrofile) er fotsatt på 0,0...)

Men (som vanlig) må vi prøve å gjøre det beste 

ut av situasjonen :)

I kveld skal vi ha kosekveld i leiligheten <3 

En ting vi har blitt skikkelig gode på er :

Å se mulighetene vi har til å gjøre koselige ting,

og prøve å gjøre alle dagene til en 

"god dag " .

(I begynnelsen var vi så "opphengt"  

i alt vi IKKE kunne gjøre, 

vi så bare begrensningene )

Ønsker alle mine kjære lesere en 

riktig FIN fredag <3 

Klemmer fra Lolita <3 

Hva gjør du når en venn får kreft ?

Det er ikke skummelt å trå til for en kreftsyk venn.

" Når et menneske får kreft, rammes også de som står nær. Hvis en nær venn av deg får en kreftdiagnose, påvirker det også deg. 

Det kan være utfordrende å være en venn og samtidig stå på sidelinjen.

Mange pasienter blir syke av behandlingen de får, og det kan være vanskelig å se på at en god kamerat har det vondt. 

Du vil støtte opp om den syke, samtidig som du skal håndtere dine egne følelser. 

Det er viktig å huske på at det ikke finnes «feil» måter å reagere på. 

Det er umulig å forutsi hvordan en selv vil reagere i en krisesituasjon. 

Mange vil møte nye og ukjente sider ved seg selv.

Våg å ta kontakt

En nær venn kan faktisk oppleve større frykt enn den syke.

 Mange opplever imidlertid at det hjelper å delta aktivt, og samtalegrupper kan gjøre det enklere å takle den vanskelige situasjonen. 

Du kan ta kontakt med Kreftforeningen og undersøke om det finnes noen slike samtalegrupper i nærmiljøet ditt.

Husk at det ikke er noe galt i å ta kontakt når en venn får kreft. 

Det er lett å føle seg påtrengende, men den syke kan iblant oppleve det som et svik om du holder deg unna.

Stol på at den syke vennen er i stand til å sette sine egne grenser, og at vedkommende selv kan bestemme hva han eller hun ønsker å dele med deg.

Den syke ønsker kanskje ikke alltid å snakke om sin egen helse. 

Ha respekt for dette, men ha også mot til å spørre igjen på et senere tidspunkt. "

( utdrag fra Kreftforeningen sine sider ) 

En liten oppdatering :

På fredag kom pappa og storebror -

det er såååå godt når vi er samlet hele familien <3 

I går var pappa og Ida på handel,

- de kjøpte gaver til meg !!!

Og gjett om jeg ble glad !! 

( så glad og rørt at tårene trillet....)

<3 <3 <3 

..... og jeg er SÅÅÅÅ glad i dere, Roger, Rune og Ida !!!

Heldige meg <3 

Tidligere denne uken fikk jeg en "tenker på deg" - gave 

fra snille, omtenksomme, søte Hege som jeg har blitt kjent med her på Barn 4 : 

Nydelig te ....

..... vakkert lys....

...og denne søte fyrstikkesken <3 

Såååå koselig !!!

Har helt glemt å fortelle at jeg har lært meg å HEKLE !!!

Tidligere i sommer fikk jeg ett lynkurs, her på Barn 4, av min kjære , gode Anniken <3 

Og jammen klarte jeg å hekle ett pledd : 

(Når jeg startet dette "prosjektet" var jeg bestemt på 

å hekle ett sengoverkast til dobbelseng....

hmmm.... litt stort prosjekt for en nybegynner....

revurdering : jeg hekler ett overkast til enkeltseng....

ååååååå..... det tar såååå lang tid !!!!

Sluttresultat : Ett LITE pledd som NESTEN dekker hele kroppen !!)

Nå er det ett nytt prosjekt på gang - dere skal få se snart ;) 

Greit å ha noe å holde på med, det blir lange dager...

Vi har nå vært på St. Olavs i 3 uker, og lengre blir det...

Ida`s immunforsvar er fortsatt på 0,0....

  Ida får jevnlig påfyll av både blod og blodplater....og vi er på dag 10 med antibiotikabehandling...

Krysser fingrene for at det SNART snur så vi får reise hjem en tur <3 <3 <3 

Ønsker alle mine lesere en RIKTIG GOD SØNDAG <3 

Og atter en gang : 

Takk for alle støttende , varmende og oppmuntrende 

kommentarer !!! 

Til deg som er en venn...

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe? 

Vil det virke påtrengende at jeg tar 

kontakt? 

Familien trenger vel å få litt fred nå? 

Hvem skal jeg henvende 

meg til, 

den som er syk eller den 

pårørende?

Det er mye usikkerhet å forholde seg 

til når en du kjenner får kreft. 

Dilemmaet mellom ønsket om å hjelpe og 

frykten for å virke påtrengende får 

mange til å vegre seg for å ta kontakt. 

Denne måten å vise hensyn på, kan bli 

oppfattet som å svikte – at vennene 

trekker seg unna situasjonen, at de er 

redde eller ikke bryr seg. 

SLIK KAN DU BIDRA;

Det beste du kan gjøre er å vise at du 

bryr deg. 

Ta kontakt, og stol på at den 

som er syk kan sette grenser for hva 

og hvor mye han eller hun vil svare på. 

Behovet for å dele vil ofte gå i bølger, 

hvor den syke noen ganger ønsker å 

snakke om situasjonen, andre ganger 

ikke. Ha respekt for dette, men også 

mot til å spørre igjen på et senere 

tidspunkt.

For pasienter og pårørende er det godt 

å vite at de har andre rundt seg de kan 

stole på og som er rede til å hjelpe. 

Likevel kan det være vanskelig å vite 

hva du skal si og hvordan. 

Utsagn som: 

”Det går nok bra, legene er så 

flinke i dag” 

eller 

”Du ser jo så godt ut” 

kan oppleves som en bagatellisering 

av det den syke forteller og skape 

avstand. 

Ikke gi råd med mindre du 

blir bedt om det. 

Den beste støtten er 

når du er åpen for det som kommer, 

med utgangspunkt i det den andre har 

på hjertet. 

Hjelp og omsorg behøver ikke vises 

gjennom konkrete handlinger. 

Bare det å være tilstede og lytte kan være 

til stor hjelp. 

Det kan gi den andre klarhet og bidra til å finne egne løsninger. 

Åpne spørsmål inviterer til å dele 

og gir samtidig mulighet for å velge 

om en vil svare. 

Eksempler på åpne 

spørsmål kan være: 

”Hva vil du jeg skal gjøre for deg nå?” 

eller 

”Hvordan har du det?”.

Pårørende trenger også å bli sett, vist 

forståelse og få avlastning. 

Deres og den sykes behov er ofte forskjellige 

og har ulike uttrykk. 

Er du i tvil om hva som er til hjelp, spør.

Konkrete forslag til ting du kan bidra 

med er bedre enn runde formuleringer 

som 

“Bare si ifra hvis det er noe jeg 

kan gjøre”.

Det er ikke lett å be om 

hjelp – langt mindre vite hva man kan 

be om.

Feber...

I går mårest kom feberen, 

og vi forflyttet oss fra leiligheten til St. Olavs.

Oppstart av antibiotika med en gang 

vi ankom sykehuset ( kl. 07.00).

Feberen gikk ned og alt så stabilt og greit ut...

Men i går kveld steg feberen fra 37,14 til 

41,16 i løpet av ca en halv time !!!

Heldigvis var vi på sykehuset når dette skjedde, 

trygge,rolige, erfarne sykepleiere og leger tar hånd om oss .

Det er tatt mange blodprøver , men disse må stå til 

" dyrkning" noen dager før vi får svar...

Legene antar at Ida har bakterier i blodet,

dvs. en blodforgiftning.

Formen er bedre nå i dag,

og nå skal vi ha en liten "perm" (4 timer) fra sykehuset :)

Vi skal ha kosekveld i leiligheten ,

med brus, sjokolade og mammas hjemmelagede

Pizza ;) 

Ønsker alle en FIN lørdag <3 

Klemmer fra Lolita :)

You're the first thing i think of
each morning when i rise.
You're the last thing i think of
each night when i close my eyes.



You're in each thought i have
and in every breath i take.
My feelings are growing stronger
with every move i make.

Nye omgivelser !

Nå har Idamor og jeg blitt innlosjert i 

SKB ( støtteforeningen for kreftsyke barn)

sin flotte leilighet i Trondheim :)

Det var egentlig meningen at vi skulle få reise

hjem i dag, men dagens blodprøvesvar

viste at verdiene er på full fart nedover....

Veldig godt å få være i leiligheten

(mens vi "venter" på feberen)

, i stede for sykehusrommet.

Godt for oss begge - nye omgivelser, 

- kjempe fin leilighet hvor

vi kan "styre å stelle" som vi selv ønsker :)

Nye blodprøver på Barn 4 i morgen formiddag.

I kveld blir det kosekveld med stearinlys 

og god mat i leiligheten <3 

Ønsker alle en FIN søndagskveld <3 

Klemmer fra Lolita <3 

En tøff uke...

Vi kom til Trondheim søndag kveld.

Mandag var det beinmargsprøve og 

spinalpunksjon ( i narkose ).

Tirsdag var det oppstart av Blokk C , og vi er nå

på dag 4 i denne kuren.

(totalt 7 dager) 

Blokk C er den verste av alle blokkene...

Ida får tre forskjellige cellegiftkurer hver dag...

og blir i skikkelig dårlig form.... :(

En engel ♥
-Du er en liten engel
så lys og fager.
Omkranset av skytsengler
på vanskelige dager.
...
-De er der når solen skinner
og når regnet faller.
Når dagene er lyse
og når tordenet raller.

-De gir deg styrken du trenger
når du trenger mer.
For at du er sterk og tapper,
er noe vi alle ser.

-Englene du har fått
passer på deg lille venn.
Måtte de hjelpe oss å forstå
smått om senn.

-Du har mye å lære oss
lille hjerte.
Om styrke og mot,
om glede og smerte.

-Husk at de er rundt deg
og holder deg trygt
Når du kjemper din kamp
mot det som er stygt.

-For du er vakker
vår lille venn...
Og det vil vi fortsette å se
igjen og igjen.

Du har usynlige små vinger
som gir deg styrke og passer på.
Og englene rundt deg
blir for alltid der, akkurat som nå.

Vi ber om at alt den vonde forsvinner
og at godheten vinner....